Irriterende dag

I dag har det vært en sånn dag der alt bare ikke har funka. Jeg våkna med hodeverk fra en annen dimensjon, tok litt tid før jeg skjønte at det var migrenen som banka på døra. Etter litt medesiner og avslapning var jeg endelig klar til å stå opp. Det høyre øye har ikke funka helt i dag, og jeg har kasta opp innimellom. Men dette er helt vanlig med min migrene. Jeg visste mannen skulle på jobb så jeg var spent på dagen! Resultatet er at jeg lurer på om det går an og sykemelde seg fra barna sine…… Det forklarer en del om hvordan formen min har vært. Utenom det har jeg knust en kopp, jeg har funnet ut at skattemeldinga min kommer ikke før lenge. Mannen er selvstendignæringsdrivende, noe jeg ikke hadde fått med meg siden han har vanlig jobb utenom tatovering. Men selvfølgelig har dagen ikke bare vært dårlig.

Jeg og eldste jenta baka innbakte pølser sammen imens minsten sov. Det er altså vanlige horn, med ketchup og ost inni. Når de skal rulles som et horn, legger jeg en grillpølse i enden og ruller hornet rundt den. Det er super godt og enkelt. Barna elske dem. Vi har også vært ute en liten tur. Barna har leka på hverandaen. Jeg har jo ikke vært i form, så jeg er evig takknemlig for den uteplassen der. Jeg stenkte av begge utgangene til hverandaen, hadde døren åpen og lot dem styre å leke. Det var visst veldig populært, og 3 åringen var veldig opptatt av at hun hadde fått vært alene ute med lillebror!

Jeg håper alle der ute har hatt en fin dag i dag! Og at uka blir magisk. Husk, følg rådene videre og ha det fint sammen 

Din egen lykke!

 

Hva er det egentlig å være lykkelig? Hva vil det si å føle seg lykkelig? Er det en god karakter på skolen? Eller er det en anerkjennelse fra noen som ser hva du prøver å få til? Eller er det og mestre alt i livet, tjene gode penger, eie masse ting, hus og ny bil? Eller er det å være rett og slett bare helt fornøyd med seg selv for den en er?

Jeg tror lykke kan komme av mye. Hvordan en føler lykke er forskjellig fra person til person. Det kommer også an på hva en er opptatt av, og hva man vil oppnå i livet. Men har du noen gang sett deg ned og tenkt over hva som egentlig gjør deg lykkelig? Hva er det du føler gir deg skikkelig god følelse, skikkelig lykke følelse. Hva er det som gir den ultimate lange lykken? Kortvarig lykke er jo selvfølgelig noe det og. Men jeg er ute etter den store gode lykkefølelsen som tar over hverdagen min. Etter jeg gifta meg, var jeg utrolig lykkelig lenge (jeg er lykkelig enda med mannen min altså). Den der nygifte lykken. Minnene fra dagen som bare strømmer på og alltid gir meg et smil og en følelse av lykke. Eller når jeg tok graviditetstestene mine for førte gang. Og når det viste 2 strek, det er ubeskrivelig lykke. Når jeg får gode tilbakemeldinger på jobb, både av kollegaer og brukere, gir det meg en mestringsfølelse, men også en lykkefølelse av å få annerkjennelse for det jeg gjør, og det jeg prøver å gjøre for andre. Det er det som opptar meg mest. Hvordan jeg kan være en ressurs for andre som trenger noen som ser dem, eller se de som ikke alle andre ser. Det er det som driver meg fremover. Både på hjemmebane og på jobb. Jeg vil så gjerne at alle skal ha det godt!

Men allikevel så spør jeg meg selv ofte, hva er det som gjør meg helt komplett lykkelig? Er det disse kortvarige lykkene som å tjene litt ekstra penger en mnd. jeg har tatt ekstra vakter, er det å vinne en liten sum en eller annen plass? Eller er det at jeg får en is av noen, den siste der er vertfall kortvarig for min del! Jeg kunne så ønsket at jeg kunne sakt at jeg gjør meg selv lykkelig. At jeg klarte å se på meg selv som et sterkt og bra menneske, såpass bra at jeg gjorde meg selv lykkelig. At jeg ikke trenger bekreftelser eller ord fra andre, eller at jeg må gjøre noe spesifikt for å få annerkjennelse. Men rett og slett bare se på meg selv, si til meg selv at jeg blir lykkelig med deg. Jeg er lykkelig med meg selv. Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut, jeg liker øynene mine, smile mitt og resten. Jeg blir rett å slett lykkelig av meg selv!

Det høres rimelig skrudd og rart ut, jeg vet det. Men allikevel så er det noe med det som får meg til å tenke, hva slags holdninger er det jeg bør jobbe med, hva bør jeg legge bort for å se dette selv. Hva må jeg “fikse“ for å gjøre meg selv lykkelig? Jeg sier ikke at jeg vil sveve på en rosa sky rest av livet, eller aldri i mitt liv oppleve nedturer eller motgang. Det er umulig. Men jeg vil at fokuset mitt skal være mer på min egen lykke i den forstand at jeg kan gjøre meg selv lykkelig også. Og ikke bare alt rundt meg, som barna mine, mannen min, venner, jobb, lønn eller masse andre materiale goder vi har. Jeg vil se meg selv for den jeg er, å bli lykkelig over det jeg ser. Det er mitt neste mål på reisen. Tror jeg at jeg noen gang kommer til å klare det? Akkurat nå tror jeg det ikke, men jeg tviler på at det vil skade noen vist jeg prøver. Jeg tror godt at den tankejobbingen heller vil gjøre meg godt, og dra fram alt jeg har i livet, og få meg til og se hva rolle jeg egentlig har, og bli glad for det jeg finner. 

Hva er det som gjør deg lykkelig? Hva er forskjellen for deg på langvarig og kortvarig lykke? Og hva er det som egentlig er det viktigste?

Ikke invitert

 dag har jeg vært på jobb fra kl 07.30- 15.00. veldig deilig og jobbe litt dag sammen med andre. Jeg er jo alene på natt. Da jeg kom hjem hadde mannen vasket og ryddet. Og jeg begynte på middagen. Plutselig var det liksom kveld, og ungene fikk dusje. Så var det legging. Nei ikke møkk om jeg får de to der i seng. Deres kl er jo 18.00 

I dag tror jeg verden er ganske forvirra. Vi har stilt kl frem mot sommertid, men plutselig så fikk ikke vinteren det med seg. Så da kom den liksom, haaaaalllllloooo er det hær det er party??? Nope, bare gå videre du. Du er nemlig ikke invitert.

Ikke invitert tror jeg det er mye som er for tiden. Ikke korona, ikke venner, ikke familien rundt oss, ikke pårørende på sykehjem og sykehus ( terminale gjøres unntak rundt selvfølgelig). Så hva kan vi egentlig finne på for oss selv i, ikke invitert tiden? Det er ganske mye. Men når en liksom føler en har gjort alt? Ja jeg synest alle skulle lakt en liste kun til seg selv. Som handler om å skjemme deg selv litt bort i hverdagsluksus! 

Minliste er 

  • Hjemmelaga spa kveld
  • Lese en god bok
  • Sy
  • Hekle
  • Strikke
  • Bedre middag med mannen uten barna.
  • Serie
  • Prøve nye oppskrifter. Det er noe jeg aldri har tid til.

Her er mine tips på en søndag. Håper alle har hatt en nydelig helg. 

Tenk deg om!

Hva signaler sender vi egentlig til de unge? Hva signaler sender vi til barna våre? Hva signal sender vi egentlig til nabobarna? Hver eneste dag prøver vi foreldre å gjøre det som er rett, hver eneste dag prøver vi å lære barna våres hva som er rett og hva som er galt. Så hva signal sender vi når plutselig det motsatte gjelder for oss? Vist noen sier du ikke har lov til å overnatte på hytta, så gjelder det alle. Der er ingen som har sakt, helst ikke sov på hytta, de har sakt ikke gjør det. Nå sier de at vi skal være Max 5 sammen i en flokk ute, men allikevel holde avstand. Det er ingen som sier, helst ikke vær mer en 5, men de sier ikke vær mer en 5.

Så hvordan i alle dager kan de som gjør som de vil når de vill, på tross av beskjeder forvente at barna skal høre? Hvordan kan en svare de unge nei en gjør ikke sånn fordi du har fått beskjed om å slutte. Hvordan i alle dager skal vi forvente at de slutter, når enkelte bryter alle regler selv. Viser en ikke da indirekte at du må høre på meg, men jeg gjør som jeg vil? Viser en ikke da de yngre at regler er faktisk ikke så viktig? Regler er til for å brytes hører jeg gjentatte ganger bli sakt i forskjellige sammenhenger. Men regler er jo til for å beskytte. Det er jo derfor en lager regler for barna våre! De på stortinget som faktisk styrer dette landet lager regler for oss, for å ta vare på alle. De som er utsatt og de som ikke er det. Vist de som ikke er utsatt gjør som andre sier, vil sjansen for at de som er utsatt bli smittet minimal, så lenge de også gjør som de får beskjed om.

Så neste gangen en føler for å klage høyt på regler, eller nye ting en må forholde seg til. Tenk over hvordan du formidler deg. Med og bestemt gå imot og drite i, viser du en holdning ovenfor samfunnet og de unge som ikke er bra i det hele tatt. Vist mamma eller pappa kan gjøre som de vil, ja da kan faktisk jeg også det. Det er jo den største logikken! Vist alle bare tenker at alle andre hører jo etter, så det gjør ingenting om bare vi reiser bort, så lenge en tenker det er det flere. Det skal jeg love deg. Det er lov å ikke være enig, det er lov og synset dette er vanskelig, men en skal allikevel følge rådene for en grunn. Regler er til for å beskytte, ikke til for å brytes

Alene i denne tiden.

I dag har jeg virkelig sett prosjektet mannen min har holdt på med i skogen sammen med barna. Det var en liten gapahuk med pinner som var sett opp som et gjerde rundt. Vi hadde me oss mat i stallen og kakao. Tiden går så fort når vi bare er ute og koser oss sammen. Bare oss 4, vår lille familie.

Dette får meg til å tenke på de som er alene i denne tiden. De som bare har seg selv. Dagene føles kansje ekstra lange vist du er permitert i tillegg og ikke har noen. Hva skal en fylle dagene med da? Ja unge som eldre føler nok på dette vist en er alene. Jeg bare ser hvor hule ungene er på og få leke med andre. De har helt annen energi, enn det de har etter en dag med venner og mange andre barn i barnehagen. Spesielt 3 åringen spør etter venninnene, lurer på hva tid hun skal leke med de to hun er så glad i igjen. 

Hvordan kan vi møte disse menneskene som er alene. Hvis du kjenner noen, gjør du noe med det? Setter du av tid til å ringe eller ha FaceTime? Sender du en melding? Eller hva med og kjøpe noe og sette med døren, bare for å vise at du vertfall vet om dem i denne tiden? Alle trenger å bli tatt vare på, men kansje noen litt ekstra akkurat nå! Noen litt mer enn andre. Jeg håper alle kan være med og huske på, og ha disse menneskene i hodet. De du kjenner, ta et insiativ til å være med på at de ikke skal føle seg glemt. Det må være så vondt. Å føle seg alene. Vertfall nå når du ikke bare kan gi noen en klem lenger. 

Fortsett å ta vare på dere selv. Og husk å ta vare på de som kansje ikke har noen hos seg akkurat nå som kan ta vare på dem.

 

Hjemmelaga havrekjeks

Jeg tenkte vi måtte ha noe godt med oss ut i dag, så jeg så hva jeg hadde i skapene. Jeg fant sukker, havregryn og havremel. Kansje dette kan bli noe kjeks. Men siden jeg ikke hadde mer smør eller egg så måtte det bli enkelt. Så jeg lot fantasien løpe. Her er resultatet, og de ble kjempe god!

 

Oppskrift:

5 sa toppet havrgryn

3 ss havremel

2 dl vaniljeyoughurt

1 ts sukker

0,5 dl melk.

Stekes på 200 grader i ca

Knepp de flate, blir ca 15 kjeks.

Jeg ble litt overrasket over hvor god de ble, og ungene elsket dem. Dette skal vi virkelig ha med oss til lønsj andre dager også i sekken. Vi hadde ost til som pålegg.

 

 

En hyllest til deg!

Jeg har lest artikler om at kapasiteten i helsevesenet kan bli sprengt, og vanskelig for oss som jobber der. Jeg har lest at det norske helsevesenet må forberede seg på å jobbe mye, og hardere enn før. Jeg har lest mange artikler og kommentarer om hvor viktige bøndene er, hyllest til de i butikken og de andre som jobber utenom helsevesenet. Passe på at ikke bare helsevesenet blir hyllet. Og det er viktig, det er ikke det jeg sier. Men hvor er bare den ene artikkelen som kun er en stor takk. En stor takk til alle sammen, på tross av lønn? Vi skriker ikke om en stor bonus fordi vi risikerer egen helse. Det er jobben våres. For at alle dere andre skal klare denne tiden! I dag leste jeg en artikkel som provoserte mer en den var ment til tror jeg. Hele vinklingen og oppbygningen i denne artikkelen gjorde meg frustrert. At mennesker som blir permittert fra høytlønnede yrker, skriker om for dårlig betalt når en prøver og hjelpe til i helsevesenet og utsetter seg selv for fare, blir for meg helt feil. At en artikkel blir vinklet til at dette menneske taper 200.000 på og jobbe der, å hadde fått mer penger hvis hun satt hjemme og hadde perm lønn enn å jobbe, får meg til å koke. Ingen andre i disse yrkene skriker om mer lønn eller bonus. Vi bretter opp ermene og jobber. Og vi klarer oss likevel med utgiftene vi har.

Kjære alle dere som jobber nå utenom helsevesenet. Tusen takk for jobben du gjør. Tusen takk for deg om står opp å går i butikken hver eneste dag, for at vi skal få handle mat. Tusen takk for at du risikerer din egen helse for at jeg skal få den maten jeg trenger. Som sitter i kassa og risikerer å bli hostet på og det meste. Tusen takk for jobben du gjør uten å klage på lønna og alt rundt. Du er der på jobben din. Og det setter jeg pris på.

Kjære deg som jobber på et senter der din arbeidsplass ikke har stengt butikken. Takk for at du står på. Takk for at du går på jobb og selger varer, selv om mennesker skulle holdt seg hjemme og ikke brukt disse dagene på shopping. Takk for din innsats. Kjære matprodusenter. Takk for at dere jobber på og fikk mye og gjøre når mennesker hamstret. Takk for at dere bretter opp armene og bidrar for at alle skal klare seg.

Kjære dere som opplever at operasjoner blir utsatt, dere som risikerer å føde alene, dere som ikke får gå i begravelse og si et siste farvel, dere som har blitt permittert. Takk for tålmodigheten hos dere alle. Jeg kan ikke ane hvor frustrerende, og vondt dette må være for dere. Men dere er der, blir litt visket bort i det stille. Men jeg vil løfte dere også frem. For dere opplever dette sterkt. Både på kropp, psyken og helsen.

Kjære dere i kriminalomsorgen, om det er politi eller fengsel, eller andre plasser. Takk for jobben dere gjør i disse tider. 

Kjære alle mine kollegaer i det norske helsevesenet.

Jeg er stolt av å være med på et team som kalles helsevesenet. Der er ikke bare de som er syke en jobber med. Det er også alle andre rundt. Ofte får en høre at det norske helsevesenet er for dårlig, eller enkeltepisoder der vi gjør en for dårlig jobb. Alle blir ikke møtt, Eldre sitter alene, menneskene som bor på sykehjem og har for lite og gjøre på. Pleien er ikke god nok, eller tilbudene for små. Vi som jobber der har regler å følge. Sjefene har fått budsjett fra høyere hold. Vi har mange og forholde oss til i systemet, våre ledere har sine ledere som har sine sjefer. Vi kan ikke bare knipse i fingrene så fikser alt seg. Men gud så lyst vi har. Men vi strekker ikke alltid til. Men vi gjør vårt beste, for at dine skal få det beste hver eneste dag. For at de skal bli møtt på sitt behov som et individuelt menneske en plass det bor så mange andre mennesker med sine behov. Det er innsparinger å mangel på folk, men enda står vi på. Uansett om yrket blir sett på som middelmådig betalt, stiller vi opp for alle som bor i vårt samfunn, at den dagen de ikke klarer seg uten hjelp, skal vi være der. Vi skal behandle og vi skal passe på. Yte omsorg å vise forståelse. Vi skal stå rakrygget når folk er frustrerte, ta imot og høre på dem. Vi skal stå og ta inn over oss skryten som en blomsterbukett. 

I disse tider som er nå vil jeg gi et stort og rungende TUSEN TAKK FOR JOBBEN AKKURAT DU GJØR. Tusen takk for at du jobber ekstra timer, ekstra skift. Tusen Takk for at du utsetter deg for smitte for å hjelpe andre. Tusen takk for at du jobber i en sektor med stadig underbemanning og dårlig lønn. Tusen takk for at du valgte å hjelpe andre som ikke kan være der for seg selv. Tusen takk for den gode innsatsen du gjør i disse korona tider. For den jobben du gjør med å behandle og være der, når pårørende ikke kan få komme. Du er fantastisk. Og i dag vil jeg hylle deg. Dere fortjener så enormt mye mer, men det er dette jeg kan bidra med.

Kjære dere som jobber i barnehage eller på skolen. Takk for at dere er på jobb. Takk for at dere passer på barna til dem som jobber i disse yrkene. Takk for at vi kan leve barna våre til dere for å gjøre deres jobb. Dette hadde ikke funket uten.

Tusen takk til vaktmestere, elektriker og alle dere andre som vår hjulene til å gå rundt, og alt til å fungere nå. 

Alle som står på i disse tider fortjener så mye mer. En kan klage på ødelakt påske, for strenge regler eller hytte minus. Men nå er det snart på tide at folk våkner. Det og ikke reise på hytta handler ikke om smitte. Men det handler om at skjer det noe der du er, kan du være med på å sprenge den kapasiteten helsevesenet har i den kommunen med at plutselig er det 2000 flere som bor den en vanlig. Det er for å spare på de ressursene en kan, den kapasiteten en kan. Tusen takk til deg som er med på dugnaden, og tusen takk til årets Russ som ikke sier stort, men aksepterer uansett om dette er skuffende. Tusen takk fra meg til dere alle.

Til min kjære mann og lesere

De 2 siste dagene har barna mest vært med faren sin for det meste. De har vært ute lenge om gangen å  bygget hytte i skogen. Det er så fint å se at de koser seg sammen sånn. Han har for det meste sittet med hjemmekontor hele sist uke, for da hadde jeg fri, så han fikk gjort unna litt. Nå når hu mor må sove på dagen, er det godt å vite at de koser seg med papsen. Jeg får legge meg, så tar han de ut så jeg får sove litt. Vi bor nemlig i en liten leilighet på 70 kvadrat, så å sove med di rett utenfor døren, byr på noen utfordringer kan man si.

I dag kjenner jeg at er heldig som har en partner som mannen min. Han er en enorm støtte i det meste jeg foretar meg. Vi viser hverandre forståelse og respekt. Og det setter jeg så innmari pris på. Nei alt er ikke rosenrødt, og vi ser at vi er mer uenige for tiden enn det vi pleier å være. Men sånne ting skjer fortere når en går sammen hele dagene og begge kjenner på at ting er forandret. Han er også en av dem som ikke har så mye jobb nå snart framover. Og vi vet at det kan by på forskjellige utfordringer. Men da er det så viktig å prøve og gjøre det beste ut av det. Sette oss ned og snakke, og legge en plan. Jeg er heldig som har en mann som han i livet mitt! Han er virkelig min trygghet og min bestevenn, og i dag har vi vært sammen i 8 år, og jeg ser veldig fram til mange flere år med han.

Jeg håper at dere alle der ute har noen i livet som er en trygghet. Den ene du kan gå til med alt. Den ene som lytter og forstår, den ene det går an og diskutere med eller være uenig med, men som likevel respekterer deg for deg, og dine meninger. Det trenger ikke alltid være en partner, men bare en person. I disse tidene vi er inne i nå, er det så viktig å se hverandre, lytte og forstå. 

Jeg vil også takke dere faste lesere jeg har. Jeg vet ikke hvorfor jeg på en måte ikke hadde forventet det. Men hver gang jeg ser på topplisten, ser jeg at jeg har et gjennomsnittstall med lesere. Av og til er det mer enn andre dager. men det gjør ingenting. Det jeg kjenner jeg smiler av, er at antallet aldri går under et visst tall, som betyr at det er noen faste der ute som leser. Tusen takk, dere gir meg motivasjon til å fortsette. Og det gir meg noe å se at andre leser det jeg prøver på. Hvis det er noen som lurer på noe, har tilbakemeldinger, spørsmål jeg skal svare på, eller noen temaer dere vil jeg skal skrive om. Så kan dere nå meg på instagrammen min Helsearbeideren. 

Håper dere alle tar vare på dere selv i disse tider. Det jeg kjenner har hjulpet mye på familiekos, er all den tiden vi faktisk har til og alltid lage god middag nå når alle fritidstilbudene er avlyst. Ungene er med og kutter grønnsaker å tar en mye mer aktiv del i matlagingen alle dager. De dagene vi til vanlig har hatt kjapp middag,  dagene vi har fulle dagsplaner med turn, røde kors og pølsesang, er det nå tid til kosen i å lage en god middag sammen. Der alle får bidra med det de kan. Håper alle har funne sin ting og gjøre i denne tiden, som en kanskje ikke har hatt tid til selv og koser seg med det.

Er ikke livet hva du skaper selv?

Etter nyhetene i dag så leser jeg litt i kommentarfeltet på de forskjellige avisene. Og der er det ganske mye forskjellig spennende må jeg si. Noen sier at de støtter Erna Solberg regjeringen i denne tiden, noen sier at påsken er ødelagt, noen sier at dette er for strengt, hva kan en forvente? Max 5 sammen i grupper, med 1 meters avstand ute og 2 meter inne? Er ikke det drøyt? Nei det som er drøyt er at folk ikke kan innfinne seg i det som blir sakt, så folk fortsatt blir smittet! Det som er drøyt er at folk har bestemt seg for at det regjeringen bestemmer ødelegger det meste. At det ødelegger alt det sosiale og ikke minst påsken!

Men er ikke livet det du skaper selv? Er ikke påsken 2020 det du lager den til å bli? Ikke hytta som lager påsken vell? Ikke fjellet heller. Tenk at nå må alle nordmenn prøve og feire påsken på samme måte som dem som ikke har råd til å reise vekk sammen med familien i ferier! Det er jo helt forferdelig eller? Ja kanskje hytta er en tradisjon, men hva med å lage gode minner om 2020 når alt var opp ned, og holde på tradisjonene i alle andre år som kommer? Det er jo ikke snakk om resten av livet, men her og nå? Hva med å spille spill, se film, gå tur og pakke sekken her hjemme? Gjøre det du pleier å gjøre på hytta her hjemme istedenfor? Ja bruke det en har rundt seg? Jeg tror egentlig barna synset dette er krise vist vi voksne viser det er krise. Selvfølgelig kan det bli litt mye og trø oppå hverandre uten pauser så lenge, det merker jeg selv imellom meg og mannen min. Ting vi ikke har tenkt over før, irriterer oss grønn. Men da må en faktisk sette seg ned å snakke sammen. Lage en plan. Akkurat som vi må gjøre nå. Sette dere ned, alle sammen, med eller ruten barn å lage en plan. Hva vil vi gjøre sammen i påsken, hva skal vi handle inn? Så har en jo noe og se fram til. 

Livet er hva du skaper det til og bli. Har du bestemt deg for at dette er dritt, ja så blir det dritt. Har du bestemt deg for at dette er umenneskelig tortur, ja så er det det. Hva med å bruke påsken til å hjelpe de som faktisk ikke kan gå ut? Hva med dem. Hva om vi hadde melt oss som ringe venner, eller hørt i nabolagene om noen trenger noe. Så hadde ingen følt seg ensom, enn at alle skal være så opptatt om hva som skjer til påske eller etter påsken. Hva med å gjøre det som er i dag og i måren til det beste. Ja da tror jeg dagene kommer til og gå. 

Ja også for de som trenger ringe venner. Vist en setter inn på listen at en skal melde seg i samfunnet der det trengs frivillige, om det bare er 30 min av ditt liv å snakke med noen. Kan det bety en hel uke for dem som blir ringt til. Da har de det og se frem til. En hverdag som blir lettere. For de prøver jo å skape litt liv hos seg selv i denne perioden som melder seg som ensomme til frivillighetssentralen.

Du har folk som er permiterte, folk som må føde alene. Mennesker får ikke gå i begravelser, syke får ikke behandling for det er avlyst. De må bare akseptere og snu hodet helt om. Så da klarer vi det og når det gjelder påsken og hyttekosen! 

Hvis alle løfter blikket litt, og ser bort i fra tv-en å hva som kommer til og skje, og hva som skjer etter 13 april, men ser rundt seg og ut på naboene. Hva er det som skjer i dag, hva skal jeg gjøre i dag for min familie eller andre? Skal jeg lage en plan å skape noe sammen med andre? Eller skal jeg sette med ned og vente på at dette er over? Hva vil du gjøre? Og hvordan vil du leve disse dagene? 

Fri som et barn

I dag startet dagen med et typisk gullkorn fra barnemunn fra 3 åringen.

Hun: Mamma jeg elsker melk

Jeg: Vet du hvor melka kommer fra?

H: Fra den kartongen?

J: Nei fra hua vennen

H: Har du ikke skjønt det mamma

J: Skjønt hva da?

A: At kua får ikke plass inni kartongen.

Først starter du med å le, du ler mye. Men så begynner tankene å svinge, hun har jo ett poeng. Så enkle er jo barn, du må jo gi en bedre forklaring en det! Så ser jeg på henne og smiler, du er flink og god du jenta mi!

Tenk å kunne være så enkle som barn er da? Ikke gå å overtenke, ta ting for det de er. Og er du usikker på noe, spør de. Ja de spør helst 4000 ganger. Men de går ikke rundt og lurer på hva vi egentlig mente. Lurer de på hva vi mente med det vi sa, så spør hun, hva mente du nå mamma? De får alltid svar, de går ikke rundt og tror at noen er sur på dem, eller lurer på om de gjorde noe galt. De vet det. De vet også at du aldri kunne vært lenge sint, fordi du elsker dem. Så mange ganger 3 åringen min kommer og gir meg en klem og sier hun elsker meg er bare helt fantastisk, men det er jo fordi vi har gjort det med henne. Tenk å kunne sette over tenkning til side, og bare slappe helt av. Nett sånn så et barn som har det bra gjør. Er avslappet hjemme, venter aldri på om noe skal skje, er ikke anspent. Fordi det er trykt å være seg selv, det er trykt å være det hjemme og andre plasser. Det er jo det vi lærer dem. Så hvorfor klarer ikke voksne også å leve det livet?

Være deg selv rundt andre. Akkurat den du er ment til å være. Ikke gå rundt å forandre deg etter hvem du er med. Men bare være deg selv 100%. Godtar ikke folk deg for den du er, eller det du står for, nei da er det de som ikke er verdt det, da er det du som fortjener bedre! Ha takhøyde for andre, alle mener ikke det samme alltid. Men det er også greit. Tenk vist alle var som meg, tenkte det samme som meg, likte det samme som meg? Det hadde blitt lite produktive samtaler eller diskusjoner. En hadde ikke fått den gode relasjonen heller til for mange. Jeg hadde bare klart en til av meg selv en liten stund. 

Jeg håper alle har det noenlunde greit i disse dagene som vi er inne i nå. Med mye usikkerhet og tanker. Mange permitteringer også. Jeg vet det kan være vanskelig og vite hva en skal gjøre. Vi prøver å leve så normalt man kan, forklarer barna hvorfor det ikke er barnehage, men at vi skal kose oss sammen. Vi har fått en rutine på frokost samme kl slett som i barnehagen. Vi går ut hver dag i skogen, eller på nye plasser der vi bor. I dag hadde vi påskeverksted og begge 2 kosa seg masse. Vi gjør masse sammen, og vi koser oss. Vi voksne må sette litt tanker og diverse til side, og det tror jeg vi har godt av, når vi er sammen med de 2 små. I natt er det tilbake på jobb for min del.