Kjære Erna Solberg, og resten av regjeringen

Photo by Miguel Perales on Unsplash
Copy

 

 

Dere roper og heier. Dere heier på helsevesenet, dere heier på lærere, de som jobber i barnehager, butikkansatte og de som jobber med samfunnskritiske jobber for tiden. Dere heier på ungdommene og roser dem, dere heier på årets russekull!

Men hvor var dere før Covid-19?

Hvor var alle de lovende ordene til helsevesenet da? Hvor var heiingen og alle ordene om at de i helse måtte få utstyr først?

Etter 12 år i sektoren, må jeg få si at jeg har sett lite til alt som skulle bli gjort å komme, alle lovende ordene i valgkampene. Vi jobber med andre mennesker som ikke kan ta vare på seg selv! Vi jobber med mennesker i en sårbar situasjon, også må det en pandemi til for at dere skal få øynene opp for alt vi trenger! Sparing sparing sparing, jeg tror det er noe jeg har lært mest av de 12 årene i sektoren. Jeg har lært mer om sparing enn selve faget nesten. Vi må tenke over hvor mye utstyr vi bruker uansett. Men det er jo mennesker vi jobber med! Noen jobber med de eldre, altså de som har vært med på å forme Norge til det det er i dag. Hvorfor skal det spares på alt rundt dem? Fortjener de ikke det lille ekstra på slutten av livet?

 

Ja jeg er glad for at regjeringen vår tar alt alvorlig nå i denne perioden, og roser dem de kan rose. Men jeg synes det er så innmari dumt at det ikke blir snakka om disse yrkene utenom. Disse yrkene som former samfunnet og gjør det lettere for oss å fungere. Nei vi kan ikke sammenligne yrker, men noen yrker er i denne perioden viktigere for å få det til å fungere. Da synes jeg det bare er trist at det ikke har blitt snakka om høyt før. At det ikke blir klappa for hver gang noen redder et liv på sykehuset, eller klappa for dem som kommer slitne hjem etter en tung dag på jobb. Der de ikke følte de hadde tid til alt de skulle gjøre, et menneske fikk ikke all den oppmerksomheten de hadde behov for, en pårørende trengte noen å snakke med, men tiden var så knapp! 

 

Eller til den læreren som prøver å se ungdommene, som prøver å hjelpe de som dessverre blir frossen ut. Kjemper mot mobbing. En hører klart at det må jobbes med rammeplaner rundt for å motvirke mobbing. Men hvor blir det av de innleggene og rosen til de lærerne eller skolene som får det til. De lærerne som følger opp og plukker opp disse ungdommene som har falt ut. Hvor er de konkrete eksemplene? Eller til barnehagene som tar vare på barna våre og lar dem forme seg å strekke seg imens vi foreldre må jobbe. Nå flyr rosen lett, fordi vi ser hvor viktig barnehagen var. Alle ser det. Rosen til ungdommene var fantastisk som Bent Høye hadde. Den fortjente de virkelig. Og det er så viktig som du sier å ikke glemme ungdommene. Men ikke glem de i det daglige heller, vi må se dem alltid!

 

Jeg sier ikke at det aldri er blitt nevnt eller gitt skryt til dem som jobber på nå. Men jeg føler det blir så glemt i det daglige. De som jobber i butikken, passer på at alle varer er på plass, utsetter seg selv for massiv kontakt med andre mennesker for at vi skal handle maten. Dette gjør de hver dag utenom pandemier også. Ja ikke så farlig da kanskje, men smitte finst alltid, sure kunder, og folk som er ufin pga de har en dårlig dag eller dårlig tid. Disse menneskene møter deg med et smil, og ha en god dag etter hver handel uansett. De fortjener en klapp på skulderen til vanlig også.Jeg håper vi mennesker kan begynne å sette mer pris på ting. Ja vi gjør det ofte, men veldig mange tar ting vi for gitt, jeg gjør det selv ofte. Vi går i den samme tralten i vår egen verden. Men uten at noen er der alltid og legger til rette eller gjør en jobb for at vår dag skal bli lettere, så hadde vi stressa fælt. Jeg sier ikke at vi skal gå å synge om det til alle. Men ofre det en liten tanke. Smil til de i butikken. Smil til de du møter i gangen på et sykehus. Smil til en lærer eller alle andre som er på jobb. Et lite smil er ikke store tingen, men det betyr mye for den som får det! Fortsett å ta vare på hverandre, fortsett med det etter Covid-19 også!

 

En regnværsdag

 

Photo by Nick Nice on Unsplash
Copy’

I dag startet dagen med sol, det så ut som det skulle bli skikkelig fint. Jeg sendte barna i bhg med vårdresser, men hadde regntøyet med på lur. Etter hvert så skiftet det til overskyet, så kom regnet. Det pøste ned en stund, før solen plutselig tittet frem igjen, men med skyene på slep.

 

Litt sånn så været har vært i dag, kan dagene i livet være. Noen dager er det storm, noen dager solskinn, andre dager begge deler. Regnværsdagene kommer å går. For noen varer stormen litt lengre enn for andre. Men solen kommer alltid til slutt. Solen titter sakte med sikkert inn, om den ikke varmer med en gang. Kan en alltid se den bryte forsiktig gjennom skyene. Den presser seg på.

 

Noen sine liv er fylt med glede, andre er i sorg. Noen kjenner et savn, mens andre gleder seg til noe som kommer. Hvis du er et sted i livet det er overskyet, eller full storm, håper jeg du kjenner varmen av solen som bryter igjennom. At du ser lyset som trenger seg på mer og mer. Strekker armene dine i solen og kjenner på den. Hold ut, selv om alt er tungt og virker meningsløst nå, kommer solen fram til slutt. Av og til tar det bare litt tid, uansett om vi ikke forstår hvorfor. Men den kommer, etter uvær kommer det alltid solskinnsdager. Om det er solskinnsdager med uvær imellom, eller uvær med solskinn innimellom, kommer solen. Da skal du omfavne den, og ta med deg den følelsen inn i neste uvær. Vokse på det, og kjenne at du kommer sterkere ut. Du er sterk og god. Vi mennesker er det. Det bor så mye styrke i oss! Håper du finner din

 

Photo by Klemen Vrankar on Unsplash
Copy

FOLK UTEN BARN ANER IKKE HVA SLITEN ER


Repost fra eldre innlegg


Etter jeg fikk barn har jeg fått høre andre med barn si, ja en visste ikkehva sliten var før en fikk barn. Folk uten barn aner ikke hva sliten er!

Jo visst pokker vet de det. Jeg var dau sliten uten barn også jeg! Bare på en annen måte. Når jeg ikke hadde barn, hadde jeg et mye høyere tempo med ambisjoner og alt jeg skulle rekke før jeg fikk barn (selv om jeg ikke rakk halvparten).

Og den klassiske, er det ikke fantastisk å være mamma, det må jo være det beste i verden.

Nei jeg fikk faktisk en alvorlig fødselsdepresjon og hata å være mamma. Følte jeg feila på alt jeg prøvde på. Følte dette lille barnet som bare hang der som tape snart måtte løsne før jeg gav henne til naboen! Ja akkurat sånn følte jeg det, skammer jeg meg over de tankene? Nei, for jeg har akseptert at det var ikke mammaen i meg som snakket, det var en depresjon som spiste meg. Er jeg stolt som en hane å elsker alt med dem i dag? Ja for det gikk over. Har jeg alltid elsket dem, ja, men det var noe som skygget over den gode følelsen som jeg fikk oppleve med mitt yngste barn. Så da måtte jeg lære meg at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for alle følelsene med hun. Fordi hun fikk alt hun trengte. Hun fikk kjærlighet, hun fikk kos, mat, rene klær og alt et lite barn skal ha. Men det var vanskelig, det er jeg ærlig på

Med dette prøver jeg vel bare å formidle at alle opplever forskjellige ting i livet, uansett hva fase i livet du er i. Det er trist at noen har bestemt at det er kun med barn du kan være sliten, eller har lov til å uttrykke det. Og den vanskeligste, det å kunne si at det er bly tungt å være mamma nå, hodet skygger for hjertet, så akkurat nå liker jeg det ikke noe særlig.

Istedenfor å mene så mye om alt, så er det noe som funker bedre. Før en sier at de og datt aner ikke hva det og datt er. Så si heller, hvordan har du det? Og men det du sier, aldri spør noen om hvordan det går uten at du har tid til å lytte, for alt for mange spør for å være høflig, alt for mange forventer å få et“ det går fint“ tilbake. Er du klar for den dagen noen kanskje sier at det går ganske drit! Livet suger nå og jeg er så sliten?

 

En mammas kamp

Dette innlegget skrev jeg for en stund tilbake. Men jeg synest set er så viktig. En kan liksom ikke snakke nok om psykiske lidelser, det finst så mange. Og da kan jeg bidra med å dele det jeg kjenner til. Jeg heier på dere alle, jeg heier på mangfold, og jeg heier på at vi mennesker er sterke, fantastiske vesener. Vi klarer det mest utrolige, av og til må vi kjempe hardere en andre dager.


Et lite fjes, to runde kinn

To fine øyner som titter inn
To varme hender som strekkers opp
Vil bare kjenne mammas kropp

Dette er vanskelig lille venn
Mamma trenger en klem
Føler seg ikke god nokk 
Alt i hodet sier stopp

Du gråter og vil ikke sove
Jeg står og bare river i håre
Det eneste jeg klarer og gjøre
Er og flykte, for jeg orker ikke høre

Men en ny dag kommer frem.
Du smiler og er så trygg i ditt hjem
Du ser hva mamma prøver på
Og du vil ingen andre steder gå

Mitt kjære barn elsker mamman sin 
Ja for jeg er jo bare din.
Du ser at mamma prøver
Og med det du kjærlighet føler. 

Du kjenner at jeg holder deg tett
Kunne aldrig gitt deg vekk
Du er rolig her hos meg
Fordi du kjenner jeg elsker deg.

Jeg skrev dette da jeg fikk fødselsdepresjon med det eldste barnet mitt

Det var den hardeste kampen jeg har hatt, fordi det handlet om at jeg ville så gjerne føle meg som en god mamma, men følte bare for at noen andre kunne ta over.

I begynnelsen forsto jeg ikke hva som var galt med meg. Hvorfor klarte ikke jeg å føle den enorme gleden, kjærligheten og stoltheten som alle snakket om. Jeg følte meg mislykka når venner kom å spurte, er det ikke fantastisk og være mamma? Nei, det var ikke det for meg der og da. Jeg sloss med tankene i hodet, ville ikke holde hun, redd for at jeg ikke skulle få dette til. Følte jeg hadde min egen datter på lån. Det var bein tøft!

Men vet dere hva? Jeg kom meg igjennom det, det var en hard kamp, men jeg vant! Jeg fikk god hjelp i fra et fantastisk apparat hele veien, men det var jeg som måtte gjøre jobben, og jeg sier det igjen, hvis pokker kom jeg meg igjennom det! Nå oser jeg av kjærlighet og stolthet til mine små. Det har jeg alltid gjort, men det var noe som skygget over.

Jeg kjenner folk som sloss mot seg selv i dag, i mange former for depresjon, ikke bare fødselsdepresjon. Og det er nok mange flere. Men til deg vil jeg bare si, jeg håper du ser hvor sterk og fantastisk du er. At du er helt unik, det finnes bare en av deg! Du gjør ditt beste, og mere kan en faktisk ikke gi.

Og til deg som er en mamma eller pappa som kjenner at du er sliten, bare husk du gjør ditt beste, og det er lov å si time out. De små får ikke med seg når du sitter for deg selv å gråter og bare trenger luft for å overleve litt til. De ser når du prøver og at du er der for de. DU ER GOD NOK

Husk og ta vare på hverandre, og vær en støtte. Uansett om det er vanskelig å forstå alt, så er det nokk og bare være tilstede.

 

Når alt sier stopp

Idag har jeg en sånn dag der alt  sier stopp i hodet. Er sliten og lei. Hvorfor jeg har det sånn idag kan jeg ikke svare på, men noen dager er bare sånn. Slike dager tror jeg alle har i mellom. Men hvordan kommer en seg ut av en sånn dag?

Etter nattevakt, sto jeg opp kl 15, kledde på meg og tok med meg mine to barn på tur. Vi gikk ned til butikken (som er et lite stykke for de) kjøpte is, lekte på en lekeplass. Vi avslutta med å handle. Begge ungene var helt tømt etter turen og kosen, 1,5 åringen sovna nesten i handlekorga, og 3,5 åringen klagde på beina. så vi fikk papsen til å hente oss. De sovna i bilen begge 2. Men gud så vi koste oss på veien. Gikk å plukket pinner, måtte prøve alle skliene også som vi møtte på vår vei.

Hvordan klarer vi å dra oss ut når alt byr imot? Hvordan klarer en å smøre på smilet når en egentlig bare ikke vil se folk? Det blir en styrke i oss mennesker som vi ikke alltid kommer på er der. Den skal vi ta fram å bruke rett. Så klarer vi mer en det vi er klar over.

Jeg håper alle får en nydelig helg videre. Nå skal jeg kose meg med litt mat sammen med mannen, før jeg skal på 2 nattevakten for helgen.

 

EGOISTISK

Photo by Micheile Henderson on Unsplash
Copy



Av og til livet blir jeg en skikkelig egoist. Det kan være når jeg er skikkelig sliten, har behov for bare litt ro, og glemmer mannen sine behov. Av og til tror jeg at alle tenker drit om meg, eller hvis jeg sa noe som skulle være morsomt og ikke traff, så kan jeg tenke at alle må tro jeg er helt ute. Men normalt går jo ingen å tenker sånn om andre, eller gidder å bruke energi på det. Jeg gjør ikke det, så hvorfor skulle andre gjøre mot meg? Men er det enkelte situasjoner en burde vært egoistisk?


Hvor ofte gir du deg selv det du trenger? Hvor ofte er du egoistisk i den forstand at det gjør deg godt. At dine behov blir tatt vare på. Si nei til noe som tynger og heller kose seg i badekaret? Innimellom er en sånn for, for egenpleie og egoisme viktig! En trenger jo energi til å stå på videre. Er du et menneske som alltid bidrar og er der for andre, må en være egoistisk innimellom å si stopp. Hvordan skal en klare å ta vare på andre hvis en ikke kan ta vare på seg selv?

Er det lenge siden du har rundt deg noe godt, ja så enkelt som en ansiktsmaske på kvelden for å slappe av, og drite i det som skulle ryddes? Spandere på deg et nytt klesplagg, ta en kaffi og slappe av, eller bare gå en tur alene. Det er lov, fordi du fortjener det! Aldrig glem deg selv, eller sett alle dine behov til side for å bidra for andre. Det kan bli skikkelig tungt i enden av den veien. Husk å slippe folk inn til å ta vare på deg også innimellom og ta vare på deg selv.

 

Håper alle får en nydelig helg! Og til dere som skal jobbe denne helgen, må dere få en fantastisk arbeidshelg. Her skal jeg selv jobbe natt hele helgen.

 

MAMMA POLITIET

Photo by Nadine Shaabana on Unsplash
Copy

repost av eget eldre innlegg

Du har hørt om dem, det står om de overalt. Hvem er disse menneskene som blir til mamma politi, og hvorfor bli de det? Vet de alt bedre enn alle andre?

Eller, la oss snu på det litt. Hvem er det som utnevner noen til mamma politi? Hvem er det som bestemmer at noen er mamma politi og noen ikke? Hvem er det som bestemmer hva som former noen til å være et mamma politi? Er det ikke bare et menneske som er en mamma akkurat som 1 mill andre? Er det ikke et helt vanlig menneske som ikke mener det samme som deg? Eller enda verre, mener noe annet enn flertallet?

Jeg har lest i en rekke kommentarfelt folk som har blitt utnevnt mamma politi, fordi de har en sterk mening som går imot flertallet. Folk kaller dem frekk, og drar mamma politi kortet med en gang! Jeg har sett flere folk samle seg mot en og kalle de for mamma politi. La oss arrestere dette menneske som mener noe annet og sette dem i en boks!

Ja vi skal ikke legge skjul på at enkelte mennesker er skikkelig hard på måten en formidler på. Og enkelte kan bli skikkelig krass å rett og slett stygg mot hverandre. Det virker ofte så det er så lett å si noe bak en skjerm, på et tastatur. Hadde en virkelig sakt det samme vist en møtte en annen person ansikt til ansikt. Går det ikke an og bare være enig om å være uenig om forskjellige ting. Ingen barn er like, og det er ingen foreldre heller. Alle oppdrar barna sånn som vi mener er det beste for barna. Og når jeg snakker med andre, kan jeg ikke si at vi har så veldig forskjellige verdier i bunn.

Men ja, dette fenomenet mamma politi florer nokk mest på nettet. Jeg tviler på at en hadde gått opp til en mor som mente noe annet enn deg og sakt, jaja her kommer mamma politiet. Enkelte ganger leser jeg innlegg som starter med, ja nå må ikke mamma politiet ta helt av men … Eller, tørr du og skrive dette, da kommer jo mamma politiet. Da har en liksom allerede forhåndsbestemt hvor dette skal ende, og at de fleste som mener noe annet, å har en sterk personlighet i det de skriver er mamma politi.

Hva med litt mer rom for at vi mennesker er forskjellige? Hva med litt mer aksept for at, ja dette er din mening, jeg har min. Vi får være enig om å være uenig. Og ja, det vil alltid være noen som ikke gir seg i en diskusjon. Men la dem bare være da? Ikke bygg videre på det. Jeg tror alle kan bli kaldt for mamma politi. Tenk hvis du blir kaldt mamma politi i en diskusjon fordi du ikke er enig med andre der. Hadde du følt det var en helt grei etikett åf få Et skikkelig negativt klister. For de fleste diskusjoner blir det ikke brukt positivt.

Det jeg vil med dette, er vel at vi må akseptere at vi er ikke enig i alt, og det kommer ingen til å være heller. Men må vi bli satt en etikett på for det? Eller går det ikke an og la ting gå litt. Og før en kommenterer, går det ikke an å tenke seg om 3 ganger før en roper ut noe? Litt sånn, ville jeg virkelig sakt dette på denne måten til det menneske? Ville jeg med vilje fått noen til å føle seg dårlig, bare fordi jeg kan? Ord er livsfarlig, ord er sårende, ord er gift. Men ord er også oppbyggende, trøstende, forståelsesfulle og fantastiske.

Så hva ord vil du bevist bruke når du snakker til et annet menneske. Ord til oppbyggelse og forståelse, eller ord som skal stikke, sette et merke? Og hva ville du hørt på? Noen som ropte noen gloser til deg før poenget kom, eller noen som snakket med forståelse for hvorfor du mener det du gjør, men også hvorfor de mener det de gjør? Rett og slett lage rom for ulikhetene

Hvis alle tenker seg om 3 ganger, så tror jeg det kunne skjedd underverker overalt!

 

TIL DERE SOM JOBBER I BARNEHAGEN!

 

Photo by Alexander Dummer on Unsplash
Copy

En dag jeg leverte barna mine i bhg, kom ei som jobbet bort til meg. Hun sa hun måtte bare berømme oss foreldre som kom fort inn i det nye systemet, og bare hev oss rundt, fikk alt til å klaffe i vår plan. Det fikk meg til å sitte igjen med en del ting jeg ville si til hun i stedet. Men siden jeg aldri fikk si det grunnet flere barn kom så sier jeg det høyt i stede, for dette gjelder ikke kun bhg til mine barn. 

Kjære deg som jobber i bhg, du fortjener en stor takk. Ja det er jobben deres, og alle får regler og retningslinjer de må forholde seg til. Men fytti for en jobb dere har gjort! Når bhg var stengt, fikk barna mine en hobby pose laget av dere. De satte så pris på det. Noen har lagt samlingsstunder på nett, og andre har gjort andre ting. Så får dere en hel hau med retningslinjer til bhg skal åpne. Dere må sette dere inn i mye nytt, samtidig som dere skal lage en trygg start for barna som kommer i bhg. Tusen takk for jobben dere har gjort, tusen takk for jobben dere gjør. Dere tar forhåndsregler, er gode til å informere oss foreldre (hvertfall i vår bhg). Barna mine stråler etter at bhg åpnet. Min eldste datter gleder seg til å komme tilbake til bhg neste dag, det gjør minsten også for han løper hele veien til bhg. Jeg ser på barna mine at ting fungerer i bhg nå også. Hun eldste koser seg med sin gruppe og hun er trygg ( minste gjør nok også det, men han prater ikke så mye enda ). Takk for at dere klarer å omstille dere og planlegge noe som funker for barna. Dere er gode og gjør en fantastisk jobb!!!

Dere fortjener en rosebukett. Hadde det ikke vært for dere som møter opp på jobb, hadde det vært vanskelig for veldig mange med muligheten til å dra på jobb selv. Takk for at dere tar vare på barna våre i denne tiden, takk for at dere tar vare på mine barn, så jeg kan gå på jobb, at jeg kan jobbe ekstra på dagtid, og mannen min også kan jobbe!

Når ting som dette rammer verden, skal vi være glad for at vi lever i et samfunn som klarer å omstille seg å fortsette så godt en kan. En får retningslinjer en må lære seg og forholde seg til som er helt nye. Men vi trår til og gjør vårt beste. Takk for at dere gjør deres beste allesammen. Og til dere som jobber i bhg, takk for at dere gjør deres beste, gjør barna våre trygge samtidig som de får utfolde seg så langt det går. Dere er gull.

Photo by Amy Shamblen on Unsplash
Copy

 

FÅ SOMMERKROPPEN PÅ 1 uke!!

Photo by Christopher Campbell on Unsplash
Copy



Det er vel drømmen til mange. Nå er det jo bikini og sommerklær i halve norge, og været er på topp. Men så var det denne sommerkroppen som så ofte kommer opp som et tema da. Alle skal bli klar til juni. Men i år kom sommeren i april nemlig…..Ingen var klar for det. Jeg blir ned haglet på e-post, hvordan komme i form til sommeren, du klarer det fordi du fortjener det, 10 gode tips til den perfekte sommerkroppen, gå ned 18 kg på kun 1 mnd. Men jeg har nå funnet ut en hemmelighet som tar ca kun en uke

 

Finn den fineste sommerkjolen du har, eller bikinien. Så går du å skifter, se i speilet å smil. Du har nemlig sommerkroppen allerede. Ja du har faktisk vinterkroppen også. Bruk det du har med selvtillit. Det er det som utgjør kroppen, selvtilliten til den som bærer den. Alle har en kropp! Om en har pæreforma, timeglass, banan, gravid kropp,  har det ingenting å si hvem av dem en har! Du har en kropp, nemlig din helt egen. Hvorfor ikke bare gjøre det beste ut av det. Det var ikke alltid jeg gleda meg så sykt mye til å sprade rundt i bikini før, men vet dere hva jeg gjorde? Jeg tok på meg det jeg ville ha, smilte til meg selv og sa, nå var du ganske pen skal jeg si deg. Folk får mene hva de vil om meg, det driter jeg i. Jeg er en ta det du får pakke. Nei vil du ikke akseptere meg for den jeg er, så går jeg videre.

 

Se på deg selv, si 5 fine ting, ta på deg sommerantrekket med selvtillit, ei gulvet du går på. Ingenting er finere enn en sommerkropp med selvtillit. Grunnen til at det tar ca 1 uke, er at du må si det til deg, å smile i 7 dager til du tror det. Noen trenger mer tid, noen trenger mindre. Men det er en billig kur, koster lite penger, krever noe jobb. Men alle kan komme i mål, og det er realistisk. Vær fornøyd med den du er, du er unik og flott! Sånn er det bare.

 

Det er alltid noen som har det verre!

Photo by Cristian Newman on Unsplash.com



Når flere har snakket om hvordan de har det, har jeg hørt ofte i oppsummeringen, at det er alltid noen som har det verre! Når noen har snakket med meg om svangerskapskvalme, så er det mange som også sier at de ikke skal klage til meg, for jeg hadde det jo verre. Når folk kjenner på tunge ting i livet, og avslutter med, det er alltid noen som har det værre så lurer jeg på hvor stor trøst det egentlig. Er det virkelig trøst i de ordene, eller legger du på en kamuflasje som skal få det du kjenner på til å virke mindre enn det det virkelig er?

Og hvor er sannheten i det egentlig? Hvis du er i en bilulykke, det er to personer involvert, den ene gikk det verre med enn den andre fysisk, men hvor er disse to psykisk? Kjenner du på noe som er et problem og en utfordring for deg, skal du ta det seriøst, og ikke gjemme deg bak at andre har det værre enn deg. Det vet du faktisk ingenting om. Har du et problem er det galt, det skal bli tatt på alvor og fikses på. Du skal ikke gå og late som alt er fint til en dag det smeller skikkelig, fordi du ikke lyttet til følelsene dine! De som har snakket om kvalme til meg og avsluttet med den setningen,  du hadde det verre, pleier jeg å si at du vil alltid få medfølelse av meg uavhengig om hvordan jeg hadde det. Det handler om sympati å være der for andre. Ja jeg var på sykehus og alt sånt, men det hjelper ikke de som opplever det her og nå. Dette er deres opplevelse av kvalmen, ikke min. Så sannheten er jo at jeg aner ikke hvordan de opplever det i forholdt til meg. Derfor skal jeg være der å støtte.

 Kjenner du på noe som er tungt, så skal du ta deg selv og det på alvor. Du skal jobbe med det som er tungt, fordi du fortjener det. Du fortjener å ha det bra alltid. Om det regner eller om sola skinner, fortjener du å kjenne på solen selv om det regner. Det er fult lov å være egoistisk i tankene sine til en viss grad. Det er lov å si at nå er det drit tungt, jeg kjenner på dette i livet mitt nå, og jeg trenger at du lytter. Si det som det er helt åpent. Du kan bli overrasket av utfallet. Du kan faktisk få det bedre!