TA DEG SAMMEN

Photo by Nadine Shaabana on Unsplash
Copy

 

Blir du fort sliten? Ta deg sammen!

Er du mye trøtt? Ta seg sammen!

Sliter du sosialt? Hopp i det å ta deg sammen!

Er du en som har opplevd å få dette slengt etter deg? Eller er du den som pleier å si det? Beklager til deg som får høre det, og til du som sier sånt! Ta deg sammen

Empati og omsorg er en fin ting. Kanskje vanskelig å vise når en ikke forstår, eller ikke har fått vite noe om historien eller diagnosen til den andre, før de sier noe. Men har det noe å si da? Må en alltid vite alt for å klare å være empatisk? Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg føler jeg må forklare meg for enkelte når jeg er skikkelig sliten. Ja sånn er det med barn, sånn er det å jobbe natt, ja vi er alle slitne av og til bare ta deg sammen så går det fint. Jeg forventer ikke forståelse eller empati av alle, men jeg forventer et aksept på at ikke alle er like, eller at jeg kommer ikke til å gi hele min livshistorie til folk bare for at de skal forstå at dette er annerledes sliten.

Alle har en historie. Noen har kroniske sykdommer, noen psykisk, og andre er faktisk trøtt og sliten fordi de har jobbet mye en dag,uke eller mnd. Men alt er greit, ingen av de som har det sånn må forklare seg på noen som helst måte for å få forståelse.

Jeg er lei av folk som ikke kan godta at enkelte ganger er livet hardere en andre dager uten at du skal måtte forklare deg. Eller ikke lei av menneskene men lei av mangelen på empati og forståelse. Av og til er det de som må ta seg sammen å skjønne at omsorg og empati handler ikke om å forstå alt med den andre, men vise det på tross av situasjonen.

 

Et saltkorn er nok

Se for deg at du tar en ts med sukker, så legger du et saltkorn oppi sukkeret. Du tar det i munnen å lar det smelte på tungen. Du vil faktisk kjenne smaken av det ene saltkornet mellom alt det sukkeret. Se for deg at kornene med sukker er positive kommentarer du får i løp av en dag eller en mnd, det salte kornet er en negativ kommentar. Ja det skal ikke mer en et ord med noe vondt for å bryte igjennom alt det gode. Det er det du legger merke til. Det smaker annerledes, går inn på deg annerledes. Det ødelegger for resten av det som var så godt.

Det er så viktig at vi mennesker ser hverandre med gjensidig respekt og anerkjennelse. Vi trenger ikke være enig i alt som blir sakt å gjort rundt oss. Men det er sås Tor forskjell på konstruktiv kritikk og det å være slem. At det du sier har som hensikt å rive ned, mer en å bygge opp. Tro meg, å rive ned, det klarer hvem som helst! En skikkelig negativ tilbakemelding eller kommentar som er ment til å såre, er nok til å få de fleste til å tvile på seg selv. Det får tanker til å starte som ikke hadde trengt å være der. Alt det gode blir glemt.

I kommentarfelt på anonyme forum blir jeg ofte sjokket. Ja jeg blir faktisk det. Måten enkelte formulerer seg på er rett å slett slemt. Hadde vi virkelig sakt de samme tingene til personen hvis en så hvor mye det faktisk sårer? Hadde vi sakt det på samme måten? Men de er jo offentlige personer! Ja enkelte mennesker er offentlige. Men det betyr ikke at de bare skal tåle masse drit og negative ting for det. Det er ikke sånn at de får en skikkelig sterk rustning som ingen andre har fått.

Så neste gang det koker og en har lyst til å skrive noe skikkelig krast, tenk på hvordan du hadde reagert på å få det samme servert mot deg. Hadde du likt at noen sa skikkelig fæle ting til deg flere ganger til dagen bare fordi di ikke var enig med deg? Hadde du virkelig likt det? Eller hadde du heller vært fornøyd med at det er rom for å tenke ulikt, det er greit å være uenig. Og det er lov med konstruktiv kritikk som blir servert på en voksen måte, når noe ikke er bra i det hele. Men å være slem med ord, ja være skikkelig stygg for å rive ned finnes det ingen unnskyldning for!

Håper alle får en nydelig kveld og tar vare på alt det gode dere har rundt dere. Ta vare på alt det positive og prøv å sil ut det andre. Vi kommer så mye lengre på å bygge oss selv og andre opp en ned.

3—2—1—Start

Jeg er tilbake! Tilbake fra hva? Jo fra blogging, skriving og tanker.
Jeg trengte en pause i sommer, men at den skulle bli så lang var jeg kanskje ikke helt forberedt på. Det er jo ikke sånn at jeg har noe press på meg, for jeg skriver jo egentlig kun for min egen del! Men allikevel så er jeg så heldig at jeg har noen som faktisk leser det jeg poster.

Jeg er tilbake fra en pause fra skriving og tanker, en pause jeg har trengt. Det ble litt mye i topplokket mitt en periode, ord og formuleringen gikk i kryss. Jeg har vært igjennom en periode som har vært sår, men også fylt med varme, venner og familie. Jeg har fått slappet av, vært meg selv 100%, ja bare tatt av masken helt. Det har vært så godt.

I sommer har jeg fått slappet helt av og kost meg med familie og venner. Det har vært magisk og etterlengtet! Ting er fortsatt litt opp ned med tanke på korona. Men jeg føler det går lettere nå. Mange er flinke og har sett seg inn i de nye rutinene, enkelte må jo prøve å utfordre litt, men sånn vil det dessverre alltid være uansett hvor en er. Jeg har også fått noen nyheter som har vært litt utfordrende å fordøye, og jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal takle det helt enda. Men dagen jeg gjør det, er jeg kanskje klar for å skrive mer om det også.

Vi har jo alle perioder i livet vi bare trenger at ting blir satt på pause, ja det vi faktisk kan ta pause fra. Livet vi har med familie, jobb og de nærmeste, er vanskelig å ta pause fra. Men alt rundt som koker som egentlig ikke er så viktig har jeg måttet skubbet bort. Og det har egentlig vært veldig oppfriskende og godt. Jeg har tenkt mye på hva formålet med denne bloggen skal være videre. Og jeg vil fortsette med det jeg har skrevet om før, nemlig livet. Ja livet på godt og vondt. For alt er ikke alltid så bra, men det er heller ikke bare fælt. Jeg har et liv som er likt så mange andre sitt, oppturer og nedturer. Men måten jeg får ut det jeg føler på er jo skriving. Men jeg vil også begynne å fylle bloggen med hverdags ting som jeg gjør. Ting jeg liker og er opptatt av.

Men sånn alt i alt er ting helt ok. Noen dager er tunge, og noen dager er fantastiske. Men en ting er sikkert og det er at jeg er så takknemlig for familien min og vennene mine. Uten dem hadde alt vært litt mere tøft og vanskelig.

Jeg håper alle har det så godt som de kan, og at alle er med å ta vare på seg selv og andre. Bruker tid med de som betyr noe, de som gir deg noe.