Begynnelsen

Begynnelsen

Jeg har alltid hatt en trygg og god barndom hjemme. Jeg er holdt opp med to gode søsken og en fantastisk mor og far som alltid har vært der for oss. Jeg har alltid hørt at jeg er god nok, at jeg er akkurat den jeg skal være. Allikevel så mistet jeg fotfestet, jeg valgte å høre på de andre i stede for på dem.

Jeg vet ikke helt hva tid jeg følte meg deprimert for første gang i livet. Men en ting jeg husker er at når jeg var 9 år bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle snakke om følelser mer. Jeg kom opp i en situasjon der lærer gav meg skylden fot at jeg var utenfor de andre i klassen. Det måtte jo være en grunn til at de andre hadde noe imot meg og ingen andre. Han gav et 9 år gammelt barn skylden for at hun ble mobbet, min skyld. Mine foreldre kjempet for at jeg skulle ha det bra. De har alltid vært der, men til slutt slapp jeg ikke de inn lenger heller. Ville ikke snakke, ville ikke føle.

Konsekvensene av det valget visste jeg ikke da. At det skulle påvirke livet mitt i så stor grad. Ja påvirke meg helt inn i voksen alder. Jeg overbeviste meg selv som barn at jeg ikke var god nok. Det ble ren fakta og ikke følelser.

Jeg vet jo innerst inne at god nok ikke finnes noe svar på, ingen er håpløs, ingen er en fiasko. Men hodet vil ikke godta det. Depresjonen vil styre tankene. Den spiser all logikk. Uansett hvor mye jeg kjemper føles det ut som jeg løper på kvikksand. Når du tror du har kommet deg opp, synker du en ny plass, og imens jeg synker sletter hodet tanker som at jeg er god nok.

Hva tid jeg kan se meg selv i speilet og si at jeg er god nok, det vet jeg ikke. Men jeg velger å være åpen på veien der til. Jeg velger å dele min historie litt etter litt. Jeg brenner for åpenhet. Åpenhet skaper kunnskap for andre. Å se senskadene av mobbing må komme mer fram. Psykiskhelse skal snakkes om, like mye som andre fysiske sykdommer. Ingen skal skamme seg over at en ikke fikk til livet helt alene, at en trengte litt støtte på veien. En skal ikke være flau over disse diagnosene. Jeg har ikke en god psykisk helse for tiden, men en dag skal jeg nå toppen. Og jeg håper at andre i samme situasjon kan nå toppen sammen med meg

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg