Noen enkle grep til et billigere liv

Her kommer noen triks og triks fra en som må gjøre alt for å leve litt billigere enn gjennomsnittet. Og ja jeg vil påstå og si at vi gjør akkurat det. Akkurat nå har vi flere utgifter enn inntekt. Og det er ikke fordi vi sløser, men fordi vi er en av de som ikke har så mye akkurat nå, i et av verdens dyreste land. Vi er heldige som har en leilighet vi leier, bil og tlf. men bilen ryker snart og da har vi ikke råd til mer der. Tlf er nesten ubrukelig, men jeg kan vertfall ringe og sende mld, og det er det viktigste.

Men de tipsene jeg kan gi handler om mat og gaver og slike ting som en ikke alltid tenker på må koste så mye.

Mat:

  1. Lag brød selv

Ja jeg vet dette koster tid. Men det tar faktisk ikke så lang tid. Jeg har 2 turbo barn, men når jeg spør om vi skal bake, roper vertfall eldste jenta jaaaaaaa. Jeg måler opp alle ingrediensene, og hun får hive dem oppi bake bolla. Hun er så stolt når hun får være med på disse små tinga vi gjør. Og ut i fra det du betaler for 1 brød, får du 3 hjemmelaga.

  1. Sjekk kilo pris og ikke hva den ene koster i forhold til den andre varen.
  2. Planlegg handlingen godt på forhånd, forhold deg til listen, og ikke kjøp alt utenom som dukker opp.
  3. Utnytt alle salg. Sjekk nettsidene til butikkene om de har salg hvis du ikke har reklame.

Sist meny hadde 10 kr marked, gikk jeg inn på nettsiden og fikk oversikt over alle varene som var på salg. Etter dette planla jeg middager ut i fra hva som var på salg der. Det endte med 49 varer til 490 kr! Og er du så heldig som meg og bor nærme en butikk som heter holdbart, anbefaler jeg og utnytte den. Der er det mat som butikkene ikke kan selge pga dato eller at varen går ut av sortimentet til halvparten av prisen. Og det aller meste av mat holder seg fint etter utløpsdato. Frys det du kan fryse! Til og med pålegg og ost kan fryses.

  1. First Price og andre billigmerker er faktisk produsert på samme plass som de dyre merkene. Findus produserer First Price laks. Det er bare den litt mindre pene eller ujevnt skjært laksen som blir sent i First Price emballasjen, fordi den har en feil i forhold til standarden på og ta full pris.
  2. Planlegg ukes meny. Heng opp en meny som hele familien har vært med på å lage, og forhold deg til denne. 

Mye mat går fint an å lage klart kvelden før, i stedet for å ta lettvinte og dyre løsninger. En klassiker hjemme hos oss, er vist jeg lager kjøttkaker, lager jeg innmari mye. Da har jeg plutselig en middag på bordet, og en pose med kjøttkaker klar i frysen. Og dette og er så mye billigere og lage selv. Igjen sjekk kg pris. Rema 1000 har Nordfjord kjøttdeig både i 400 gram og 600 gram. Men den som er 600 gram har en billigere kg pris enn den på 400 gram.

  1. Ikke kjøp for mye kvantum fordi du finner et godt salg. Da har du tapt mer enn det du har spart hvis du må hive halvparten.

Gaver:

  1. En gave til jul er ikke like lett. Men til eldre jeg blir, til mindre trenger jeg. Men noen av de fineste gavene jeg har fått er gavekort av venner. Gavekort på middag, filmkveld, barnevakt, hjemmelaga spa kveld. I tillegg til og komme seg ut, får en kvalitetstid med venner. Til bursdagen fikk jeg en jentekveld med to fantastiske venninner som fiksa alt. Jeg bare møtte opp og slappet helt av. Jeg fikk god mat, og en fantastisk kvalitetstid med 2 venninner.
  2. Hjemmelaga konfekt, kaker, eller brød.
  3. Hjemmelaga syltetøy eller saft.
  4. Lage en matkurv med hjemmelaga ting. Det koster så mye mindre en og kjøpe masse fjas som andre ikke kommer til å bruke uansett!
  5. Gavekort på opplevelse. Som en tur. Der du pakker sekken og har med kos.

Og hvis du er redd for at andre ikke skal sette pris på gaven, har jeg en ting å si. Da må de jobbe med seg selv og ikke du! Vi kaster allerede alt for mye i dette landet av alt fjaset en får. 

 

Skjenerelle andre råd

  1. Nå høres jeg sikkert ut som en 90 åring, men hekla eller strikka kjøkken kluter er så fantastisk. De varer lengre, og er de mykeste kjøkkenfillene jeg har! Og de koster mindre. 
  2. Gjenbruk er fantastisk, spesielt barneklær og leker. Facebook florerer av salgssider. Bruk dem!
  3. Selg det du ikke bruker enn å ta vare på alt.
  4. I stede for mange dyre abonnementer på nett tv, så har en viafree og d play. Ja det er reklame, men en overlever det.

Det var dagens spareskole fra en som har mye igjen og lære, men har vertfall utnyttet disse tipsene enormt selv. Og er du ikke i den situasjonen der du egentlig trenger og spare, kan en jo sette opp en gevinst i enden. Spare til en ferie eller noe. Jeg har tro på at alle kunne prøvd og se over hva de egentlig bruker penger på. For overforbruket er som sakt sky høyt. Og det er jo alltid kjekt og spare litt så en har noe til overs hvis krisen skulle komme. 

En dag planla jeg handling i 2 ½ t før jeg gikk ut. Det ente med 1 mnd handling for en familie på 4 til 1336 kr i middager og pålegg til frokost og kvelds. Til sammen den mnd brukte jeg 1600 kr på mat for hele familien. Da jeg måtte fylle på med melk og grønnsaker.

Lykke til med tipsene folkens. Håper noen har bruk for noe.

 

Folk uten barn aner ikke hva sliten er!

 

Etter jeg fikk barn har jeg fått høre andre med barn si, ja en visste ikke hva sliten var før en fikk barn. Folk uten barn aner ikke hva sliten er!

Jo visst pokker vet de det. Jeg var dau sliten uten barn også jeg! Bare på en annen måte. Når jeg ikke hadde barn, hadde jeg et mye høyere tempo med ambisjoner og alt jeg skulle rekke før jeg fikk barn (selv om jeg ikke rakk halvparten). 

Og den klassiske, er det ikke fantastisk og være mamma, det må jo være det beste i verden.

Nei jeg fikk faktisk en alvorlig fødselsdepresjon og hata og være mamma. Følte jeg feila på alt jeg prøvde på. Følte dette lille barnet som bare hang der som duc tape snart måtte løsne før jeg gav hu te naboen! Ja akkurat sånn følte jeg det, skammer jeg meg over de tankene? Nei, for jeg har akseptert at det var ikke mammaen i meg som snakka, det var en depresjon som spiste meg. Er jeg stolt som en hane og elsker alt med dem i dag? Ja for det gikk over. Har jeg alltid elsket dem, ja, men det var noe som skygget over den gode følelsen som jeg fikk oppleve med mitt yngste barn. Så da måtte jeg lære meg at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for alle følelsene med hun. Fordi hun fikk alt hun trengte. Hun fikk kjærlighet, hun fikk kos, mat, rene klær og alt et lite barn skal ha. Men det var vanskelig, det er jeg ærlig på

Med dette prøver jeg vel bare og formidle at alle opplever forskjellige ting i livet, uansett hva fase i livet du er i. Det er trist at noen har bestemt at det er kun med barn du kan være sliten, eller har lov og utrykke det. Og den vanskeligste, det og kunne si at det er bly tungt og være mamma nå, hodet skygger for hjertet, så akkurat nå liker jeg det ikke noe særlig.

Istedenfor og mene så mye om alt, så er det noe som funker bedre. Før en sier at de og datt aner ikke hva det og datt er. Så si heller, hvordan har du det? Og men det du sier, og aldri spør noen om hvordan det går uten at du har tid til å lytte, for alt for mange spør for å være høflig, og alt for mange forventer og få et“ det går fint“ tilbake. Er du klar for den dagen noen kanskje sier at det går ganske drit! Livet suger nå og jeg er så sliten?

 

Penger og skam

Jeg og min familie er i den situasjonen nå at vi faktisk ikke har så mye. Jeg har gått på butikken med 3 åringen min og handlet. Hun er jo som 3 åringer flest, vil ha det meste. Men jeg har bare opplevd 1 gang at hun har skapt seg med et nei, så hun er utrolig flink. En dag vi var og handlet ville hun ha en sjokolade melk til 10 kr. Der gikk jeg og handlet med kalkulatoren i hånden (les mobil) og måtte si nei. Ja jeg sa nei til noe som kostet 10 kr. Vi hadde ikke rå, det raste budsjettet med 4 kr, ja 4 kr jeg ikke hadde. Hun tok det fint og gikk videre, imens jeg stod igjen med en skam. Ja en skam over og være en mamma som ikke kan gi barnet sitt en forbaska sjokolademelk en gang. Innerst inne vet jeg jo at dette ikke betyr noe for et barn, og at jeg er ikke den eneste som sier nei til ting. Men en hører så sjeldent om disse historiene, om de som sier nei pga penger en ikke har, en dem som sier nei fordi barnet har i overflod. Jeg er så takknemlig for at det er blitt en trend og kjøpe brukt, hvis ikke hadde jeg ikke klart meg. 

Og ja jeg vet, hvorfor ha 2 barn når en ikke har “råd“? Ting har ikke alltid vært sånn dem er nå, og jeg håper at det snur snart, for det er så pokkers slitsomt, og det tømmer alt inni kroppen. Og måtte prioritere regninger, prioritere vekk sosiale ting, ja sosiale ting som å bli med en gjeng for og ta en kaffe. Det er sjeldent jeg tørr og si at jeg ikke kan komme for jeg har ikke rå til den pokkers kaffen ute på kafe. Da vil jeg heller spare de pengene til en sjokolade melk til 10 kr. Så det ender ofte med en, jeg har ikke tid i dag. 

Livet blir ikke alltid slik som en ser for seg. Alle kjemper med noe i forskjellig grad. Ikke tror jeg at de som har kontoen full ikke har det vanskelig. Men akkurat nå er jeg så egoistisk og sier at jeg aner ikke hva som kan være verre enn dette. Jeg vet svaret, men klarer ikke se det når det stormer, og jeg må regne ut hva rekning som ikke vokser for mye, så vi faktisk kan utsette den til neste gang.

Ja jeg kan bli misunnelig på dem som har mye. Ja jeg kan bli negativ til det meste når det stormer. Men jeg ble fortalt en gang at det er naturlig at vi lettere kan bli negative i en gitt situasjon, en og løfte blikket og se framover. Det er menneskelig og være negativ mer en positiv. I steinalderen gikk det ikke bra hvis du møtte en mammut og var positiv til at dette gikk fint, det var de negative som la en kriseplan som overlevde. Ja du skjønner hva jeg vil frem til (vist ikke så var det vertfall en morsom historie). Men vi mennesker trenger en behagelig mellomting, og den mellomtingen ser jeg ikke nå.

Jeg unner folk som jobber og har jobbet på, alt det dem har. Jeg unner dem med mye penger og nyte det. De har tross alt jobbet for det. Men i bitterheten kan jeg bli skikkelig dritt, og det liker jeg ikke.

Til deg der ute som har ting i livet som er dritt. Du er god nokk, du står opp om morgningen, ja om det bare er for og gå på do så står du opp. Og alt kan og vil som regel bli bedre med tiden, bare ikke like fort som en selv ønsker alltid. Og til deg som har et liv som ikke er preget av mye dritt på en gang akkurat nå, nyt det, du fortjener og ha det godt. Det gjør alle.

Så konklusjonen er at jeg må klare å snu den skammen jeg kjenner på. Jeg er ekspert til og se ting som er her og nå, og suger på og løfte hode og se hvordan fikser jeg egentlig dette. Svaret på den operasjonen har jeg ikke nå, og når jeg får den skal jeg dele den! Prosjekt veien til et mer positivt liv starter nå. Håper jeg.

Hun skimtet en skikkelse.

Hun kjente det strammet seg rundt halsen, det ble bare vanskeligere og vanskeligere og puste. Hun kjente svette perlene piple fram på pannen. Hva er det som skjer??? Er det nå jeg skal dø? Var det sånn det skulle ende. I hode er det tåkete, det flimrer foran øynene. Lyset og tingene i rommet forsvinner. Plutselig hører hun en lyd. Ja, det er fottrinn. Hun presser øynene opp. Der kommer det noen, hun kan skimte en mannsfigur igjennom det tåkete synet. Skikkelsen stopper rett foran henne og bøyer seg ned, hun kjenner pusten hans ved ansiktet sitt. Mannen drar henne opp, holder henne hardt i armene sine og ser henne dypt i øynene. Øynene hans sitter som lim i hennes, hun klarer ikke å unngå blikket. Han åpner munnen og sier: Hva pokker er det du holder på med??

Nei dette var dessverre ikke starten på en sykt spennende krim, eller en fantastisk roman. Det var rett og slett jeg som skulle prøve og trene litt, og manne som trudde fruen skulle stryke med. Jeg er en sånn person som lager meg sky høye ambisjoner. Nå skal jeg trene hver dag og spise sunt. Nå skal jeg bli den nye treningsprofilen rett og slett. Men kondisen er på lik linje med en hvalross som ligger og koser seg i sola. Altså, jeg liker og ligge og slappe av. Og jeg lærer jo aldri. Hvem er det som begynner med 110% innsats sånn pang over natta? Jo denne dama her. I stedet for å ha en fin progresjon, gir jeg alt, og avslutter med en 20% innsats.

Jeg lurer litt på hvor jeg får det fra. At det denne gangen skal det liksom funke? Heldigvis er jeg kommet så langt i livet at jeg prøver og trene for min egen del. Fordi jeg vet at kroppen har godt av det, og at psyken kan bli bedre. Jeg er blitt en ekspert på hjemme trening og en ekspert på og skippe treningsdager fordi ingen ser meg. Hadde jeg hatt råd til å trene på treningsstudio hadde jeg sikkert blitt et godt betalende støttemedlem.

Vi mennesker er ganske gode på og lage oss sky høye mål, bare for og krasjlande noe innmari på slutten. Hvorfor ikke bare starte forsiktig, og ende med og bli skikkelig imponert og stolt av deg selv når du klarer mer en målet? Jeg er ganske dårlig på og gi meg selv råd, men veldig god på og gi andre de samme rådene. Det er liksom så vanskelig og tro på seg selv og sin egen logikk, en og ha troen på andre og at andre klarer det. 

Det vil jeg bli flinkere til, rett og slett god gammaldags selvskryt. Gå 100% inn for ja til og tro på at en er god nokk, ja til og tro på at en er pen akkurat sånn som en er, og ikke minst! Ja til mer selvskryt og klapp på skuldrene. 

Så en siste gang før jeg begir meg ut på yoga matta mi og får litt styrke i de ødelagte skuldrene mine, tar jeg meg en Superman pose og smiler. Det synes jeg du også skal gjøre!

 

Du har hørt det før, men jeg sier det igjen.

Hvem er disse menneskene som mener det er greit og henge ut andre, fordi dem ikke er enig? Ja folk roper at det er til en bedrift, men en bør jo tenke seg om når man snakker til en bedrift også. 

Hvem er det som tenker at ting blir bedre av og snakke høyt om andre fram og tilbake i media? Hva skjedde med god gammaldags, vi tar det på kottet? De yngste menneskene forstår ikke at en sier kritikk til et firma eller en mening, mange oppfatter det som at det er helt greit og slenge med leppa i tryne på hvem som helst fordi en ikke er enig. Det er greit og være uenig, det er greit at vi ikke skal alltid mene det samme, det er faktisk greit. Men det er også greit og tenke seg om hvordan man formidler sin mening mot andre, eller for andre. Dette gjelder alle som har et stort navn, og jeg forstår dem også. Alt blir blåst sånn opp, og alle vil forsvare seg selv. 

Vi er lagd på den måten. Alle har et forsvarsmekanisme i seg for å beskytte seg selv mot andre, og andres mening. Det er menneskelig og bli lei seg også. Det er vondt å se at ande mener at det er greit og såre, for det er jo bare konstruktiv kritikk. 

Ja jeg er enig i at man skal være forsiktig med og reklamere for å fikse på utseendet. Jeg mener oppriktig at vi er gode nokk akkuratt sånn som vi er!! En må begynne fra innsiden, ikke utsiden! Og det MÅ vi lære de unge. 

Men hadde dere orket og bli skjelt ut offentlig gang på gang på gang. At folk skrev dritt på veggen din om dere, og etterpå får du beskjed om og bit det i deg. Vi må ha større rom for å akseptere, og vi må ha større rom for at vi til sist faktisk er ansvarlig for vår egen lykke i livet, og kan ikke skylle alle dumme valg en tar på en influenser. Vi er mennesker med fri vilje, ja altså vi kan bruke stemmen og viljen vår akkurat sånn som vi vil. Og ja, alle har en stemme, både kjente og ikke kjente mennesker. 

Så reis deg opp, se deg selv i speilet og si, jeg har en stemme, og jeg er selv ansvarlig for hvordan jeg formidler noe. Så sier du, jeg er god nokk, jeg har min egen vilje, og jeg velger at jeg er god nokk akkurat sånn som jeg er faktisk. Avslutt med en supermann pose og smil. For ingen har akkurat det smilet du har, det er helt unikt og bare ditt. Akkurat som stemmen og viljen din. Bruk den! Bruk den til og bygge opp deg og de rundt deg. Og det er lov å bruke stemmen sin på og fortelle noen andre at det du gjorde der var kanskje ikke så lurt, men du er fortsatt et fint menneske som er unikt, du er ikke søppel pga en feil eller 10. Fordi vi kan alle dumme oss ut, men det gjør ingenting. Ja jeg vet at dette er umulig, og at ting ikke endrer seg fordi en forvirra 30 åring i en krise sitter og skriver noe ned, men det har hjelpt meg mye. Bare og stå og se på meg selv og si jeg er god nokk, og en dag, håper jeg virkelig at jeg tror på det, sånn på skikkelig selv også. For det er pokker ikke alltid like lett å se seg selv i speilet, og akseptere det du ser og smile. Men jeg heier i vert fall på deg. Akkurat sånn som du er!

 

 

 

Snart 30 åring i krise

Jeg er en veldig snart 30 år gammal dame i krise. Et plutselig behov for å skrive, ja faktisk prøve meg på blogg fronten. Hvorfor? Nei for det virker jo litt moro. Ikke for at jeg tror jeg med dette skal bli en uber kjent person som skal tjene syke penger og gå på fancy fester. Nei bare for å få ut alt som surrer i hode. Jeg er gift med verdens fineste menneske, ja mannen i mitt liv. (det får han høre alt for lite) Ja også har jeg jo verdens fineste barn i hele verden (noe alle foreldre har), som er 3 ½ og 1 ½ år.

Jobber som verdens beste helsefagarbeider (derfor bloggnavnet), oser ut min omsorg og kjærlighet til andre mennesker om natten (les og smil.) Tar meg selv veldig høytidelig (nå ler vertfall jeg.) Ja og jeg liker å tro at jeg er et likandes menneske.

Jeg er som regel utslitt av husarbeid (som jeg suger på), mas, barn som tester grenser, uenigheter med mannen og sånne normale ting. Men samtidig så elsker jeg alt dette. Det hører jo til livet, og er et godt tegn på at jeg lever veldig normalt.

Jeg er på en plass i livet mitt akkurat nå som jeg selv synes er litt kjipt og være. Vertfall for en 30 åring som er så heldig å ha barn og være gift med en som elsker meg akkurat sånn som jeg er. For dette er ikke en selvfølge. Så jeg er ute etter jakten på det perfekte liv!!!

Eller bare rett og slett et liv som er litt mer positivt, langt i fra perfekt, men et liv som er godt og leve i. Den reisen starter jeg her. Hvorfor offentlig? Jo fordi det er lettere og sette mål og holde dem når jeg deler det med andre, for jeg setter meg ansvarlig til og gjøre noe med det. Jeg elsker og skrive, men hater og dele det helt innerste. Det som gjør skikkelig vondt, det holder jeg for meg selv. Jeg deler litt, men det innerste inne holder jeg på. Og det er det jeg håper jeg skal slippe mer og mer med og skrive. Og lage en aksept for åpenhet rundt det meste i livet som kan være dritt, men og det som er tipp topp. Det er for lite selvskryt og der ute.

Navnet på bloggen har jo fått opphav fra mitt yrke, men jeg tenkte det også passa med meningen bak bloggen. Nemlig ikke bare at jeg er helsefagarbeider, men av og til er det godt og jobbe med sin egen helse også!

Så med det sier jeg velkommen hit. Velkommen til deg som har det ganske bra! Velkommen til deg som har det vanskelig. Ja, velkommen alle dere fantastiske mennesker! For det er det vi er alle sammen uansett, fantastisk. Og bare det i seg selv er en god følelse og holde på!